Sisimizi

”Skal du ha oss til å prøve et abstrakt spill igjen nå, Remo?” spør Ylva. ”Tjo, det er vel det, men dette har da i det minste et tynt lag med ferniss; maurtuer” smiler Remo unnskyldende. ”Ok. Det ser da for så vidt interessant ut” bøyer Lars Erik av.

Innhold
7 x 4 maurtuer (i fargene lilla, blå, gul og rød)
4 x 60 maurbrikker
Spillbrett

Design/Tematikk
Alex Randolph var en av de største og etter sigende den første profesjonelle brettspillutvikleren. Han var nærmest alene på banene før ”erkekonkurrenten” Sid Sackson dukket opp. Begge hadde skolering fra klassiske spill som sjakk og go, og mange av deres spill er sterkt fundamentert i den abstrakte strategien. Så er også tilfelle med Sisimizi, selv om en her har kommet opp med et tema. Maurkoloni som besitter flere tuer og må koble dem over flere områder.

Selve spillesken, på tross av litt blasse farger, vekker spillelysten og ser litt morsomt ut. Faktisk litt i retning av søte tegneserier. Det grafiske uttrykket på spillbrettet er dessverre ikke så bra. At man ønsker å la brettet minne om virkelig jord er greit nok, men de små fargenyansene gjør at det kan være vanskelig å skille de ni områdene på brettet fra hverandre.

Kvaliteten på brikker og brett er helt fint, selv om brettet altså kan minne litt om helt andre typer spill fra begynnelse av 1980-tallet.

Reglene er beskrevet over en halv side, og er lettforståelige.

Målsetning
Målet er å koble sammen 5 eller 7 maurtuer i hvert sitt område på brettet ved å sende maurene ut på vandring og lage stier.

Regler/Spilldynamikk
Spillbrettet er ganske stort og består av ni områder, hvor ett er sentralt, med fire rundt og fire utenfor der igjen. Over det hele er det lagt et rutenett med små sirkler som passer akkurat til maurbrikkene. I hvert område er det også fire sirkler med en svart prikk og der er kun i disse at maurtuene kan plasseres.

I en spillers tur kan en gjøre to ting. Først sette inn inntil 3 brikker, hvor det maksimalt kan være 1 maurtue. Deretter kan en flytte inntil 3 allerede utplasserte brikker, også her maks 1 maurtue. I begge anledninger må ikke sammenkoblingene brytes og brikker må plasseres inntil egne brikker.

Det kan kun stå en brikke i hver sirkel, og etter hvert som spillet utvikler seg vil det fort vise seg at spillet er et hardt områdekontrollsspill, hvor en kan bli utestengt fra områder om en ikke passer på. Heldigvis er det innfør en mulighet til å redde skinnet; en gang i løpet av spillet er det tillatt å plassere en maur oppå en av motstandernes brikker.

Typisk spillrunde
Det gir lite mening i å beskrive en spillrunde her da brettet er stort og brikkeutsetting/flytting kan påvirke situasjonen ganske voldsomt.

Oppsummering
Go-studenten Randolph har vært innom et liknende konsept tidligere i Twixt, og det har hatt stor suksess. Også her skal en lage rekker, men de skal gå fra en ende til den andre av brettet og er enda mer nådeløst.

Sisimizi virker enklere rent spillmessig, men har masser med dybde og skaper interessante spillrunder, om en finner abstrakte spill spennende. Faktisk er temaet her ikke så dumt heller, selv om dagens designere nok kunne ha løftet det enda mer.

Remo : Gründer Ga spillet 74 poeng av 100	Kathrine : Tegnspråktolk Ga spillet 64 poeng av 100	Lars Erik : IT prosjektleder Ga spillet 77 poeng av 100	Ylva : Hjelpemiddelkonsulent Ga spillet 76 poeng av 100
Jeg er svak for abstrakte spill, og Randolph er for mange en mester. For meg er han ikke nødvendigvis uovertruffen, men du verden så mye interessant han rakk å lage. Med Sisimizi forstår jeg ikke at noen ikke har pakket om spillet og brukt figurene til Ants eller noe – det burde gå rett hjem i dagens hyberkommersialiserte verden. Og i denne anledning noe både spillet og filmen hadde hatt godt av! Selv om Twixt nok blir ansett for et bedre spill, er jeg nok mer glad i Sisimizi, og vil anbefale likesinnede å lete litt Essen eller på ebay etter et eksemplar – det er det vel verdt.	Selv om det er mye plast i omløp her, er det likevel et interessant spill- tross sine "lekre farger... Reglene er enkle og lettfattelige, de har også prøvd å ta høyde for "first mover advantage". Den delen av reglene fungerer bra, men jeg synes likevel at når man har kommet litt bakpå i spillet og har problemer med å komme forbi motstanderens linje, har man for få muligheter til å komme inn i spillet igjen. Det er en ulempe, men det forandrer seg også i forhold til motstander.	Dette var et kult spill synes jeg. Mauer som prøver å få herredømme over sin verden ved å lage maurstier mellom tuene sine og sikre at andre konkurrerende maurnasjoner ikke klarer det samme! Kult. Spillet er også engasjerende og velfungerende og anbefales til mennesker i alle aldre og kjønn som vil ha et uformelt spill som ikke krever altfor mye tenking.	Dette er et spill jeg kan tenke meg å ha. Det er utrolig enkelt men likevel vanskelig. Maur stiene kan lett bli ødelagt av din partner og du må tenke om kvikt for å finne nye veier. Er godt tomans spill som fungerer og holder deg i gang.
Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker

RSS Feed